av bekymringer er jammen ikke lett.
Sitter her og har bare kjempe vondt i magen....skulle så gjerne gått inn å bare fikset ting.
Skulle så gjerne tatt problemene og smerten på meg....jeg TÅLER en trøkk!!!
Nå sitter nok MANNEN å rister oppgitt på hodet, jeg har hatt min andel av MOTGANG de senere årene.
Men jeg kjenner det er lettere å legge alt på HAM om jeg strever selv....for da vet jeg av erfaring at visst jeg ikke gjør det , klarere jeg ikke å få hodet opp av gjørma.
Men når jeg ser andre rundt meg har det vondt ....får jeg det også vondt...lever meg virkelig inn i smerten deres...
Jeg kjenner jeg blir virkelig prøvd i det å endre holdningene mine for tida.!!!!!
"Herre , jeg ber deg om å legge dine kjærlige armer omkring dem som har det vondt ,og som strever med sine følelser ovenfor seg selv og dem de har kjær. Herre, hjelp dem til å se løsning i stedet for problemer."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er ikke så lett å legge bekymrinene på Ham, men hvorfor er det sånn? "Han som kan gjøre mer enn, og langt utover det vi kan forstå.." Hvis vi kverner rundt med det selv og ikke slipper Han til og helst ordner opp selv, blir det bare noe halvt.Si til Ham at "Dette tar Du", og fyll heller hodet med noe som gjør at du klarer å STOLE på at Han tar det. "Bekymring er som en gyngestol! Det gir deg noe å gjøre, men du kommer ingen vei!"
SvarSlett