Morgen Funderinger

Sitter her i sofan å nyter stillheten.
Har sendt 9 åringen avårde på skolen ,mend de andre fremdeles sover søtt:)
Var på bibelgruppe igår kveld og da toucha vi et litt "ømtålig" tema.
Dåpsyn!
Det er liksom alle mot 1.
Jeg er en flakkenede pinsevenn mot frikirke entusiaster.
Forstå meg rett når jeg sier at dåpen ikke er viktig, samtidig som den er det...???

Min bakgrunn som pinsevenn har vært gjenstand for mang en frustrasjon oppi igjennom barne og ungdomskole årene. Som den bortimot eneste pinsevennen i ei lita bygd , ble det nærmest som "sekt "å regne da jeg vokste opp. Heldigvis har det i de senere årene blitt mer "stuerent"....

Vi er å kommet i en situasjon hvor vi er på "menighetsshopping".
Jeg føler meg litt dratt i alle retninger.....

Saken er som følger: Vi bor i ei lita bygd, her er jeg oppvokst og etter noen år i utlendighet, har vi nå flytta tilbake.
Da jeg vokste opp som eneste(?) pinsevenn i bygda ble det til at jeg etterhvert droppa aktivitetene i regi av "Filla" for å være sammen med venner og klassekamerater i Frikirka( Fkrk).
Og jeg trivdes og blomstret, men et stort savn var at jeg måtte gjøre alt alene....mamma og pappa satte ikke sine ben i fkrk.
Bestemte meg allerede da , at sånn skulle jeg ikke gjøre ovenfor mine barn.

Nå da vi er Back in the country side....blir det litt sånn at vi går litt fra det ene til det andre..fkrk, bedehus,filla....Men jeg savner å ha en Åndelig hjem....som er HJEMME på en måte.

JA , jeg har vært innom tanke å bli fkrk medlem iom at vi bor her vi bor, og det er i den menigheten det meste av barne og ungdomsarbeidet er ( barnekor, junior, ungdomsforening). Og selvfølgelig kan barna være med på dette selv om vi ikke er medlemmer , men det var egentlig det som var mitt store savn da jeg vokste opp, at mamma og pappa ikke var engasjert i den menigheten jeg gikk.

Men det som holder meg igjen er bla DÅPEN....derfor sier jeg den ikke er viktig samtidig som den er det .....
Jeg har en helt konkret opplevelse angående barnedåp vs troendesdåp(også kalt voksendåp).
Nå er ikke dette forumet for å dele den oppplevelsen , da det dreier seg om syn og skriften på veggen, men opplevelsen rystet meg , og jeg kan ikke bare avskrive det som uviktig.

Samtidig når vi er på møter/gudstjenester i frkr så følere jeg meg som en som er på besøk, mens da vi var i filla på familiemøte på søndag var det som å være hjemme. Dette selv om vi er oftere i fkrk enn i filla.

Jeg er mildt sagt veldig confused for tida .....