Jeg ble nesten slått i bakken av en tweenie i går, da jeg hadde levert Eirin på korøvelse. Var på vei ut døra , da han (ja det var en gutt) kom i fullt firsprang , men ei "illsint" jente i hælan. Ho va neddynka i snø.
- " de æ'kje bare bare mæ di guttan" sa jeg
-åååååårrrrr de så DOMME, skikkelig teite asså, svarte den vandrende snømannen.
*nå burde jeg kanskje ha skrevet snøkvinne iom at hun var av det femininekjønn, men jeg synes det blir for dumt at alt skal kjønnsnøytraliseres.Snømann er snømann, og kan aldri blir snøkvinne eller snøfolk, men en dame snømann det kan den hete *
Lo litt for meg selv da jeg satte meg i bilen.
Hvem husker ikke den skrekkblandafryden det var å vær guttenes utpekte offer til å bli døyba.
Flørting på høyt fjortis nivå:-)
Før kunne jeg kjenne på vemod over at den tida er forbi....forelskelser,vondt i magen, kriblingen som bare måtte UT . Flørtinge var ofte "voldelig" og høylytt.*rødme*
Men nå kjenner jeg at det skal bli spennende å oppleve de fra side linjen, når Eirin om noen år skal hoppe med begge beina inni tweenis rollen.
Men de neste 3 årene skal jeg nyte siste resten av barndommen hennes:-)
torsdag 19. februar 2009
mandag 16. februar 2009
"For vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt"
Det står i Rom.8,28.
Et vers jeg ikke har bitt meg spesielt merke i. Har liksom bare stått der i all sin ufullkommlighet- vel og merke i mine øyne. Vet jo at ingenting i Bibelen er ufullkommet , men FULLKOMMENT.
Jeg er en av disse lesehestene, men er dog ikke flink til å ta opp bibelen. Er veldig glad for at det finnes forfattere som skriver romaner , hvor de fletter inn Guds ord , og gjerne med forklaring.
Karen Kingsbury er min all time favoritt i så måte . Hun har skrevet en serie om familien Baxster, og deres kamper og seiere. Og dette verset går stadig igjen. Det har blitt et av mine mantraer i det siste .
Ting virker ikke bare sammen til det gode. De virker sammen til det gode for dem som ikke kjemper MOT livets opp- og nedturer, men som levermed dem og lar Guds plan være større enn alle sine håp og forventninger tilsammen.
Når Guds plan er det viktigste i livet ditt, vil alle ting virke sammen til det gode .
"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke . Jeg vil gi dere fremtid og håp."
Ord til oppmuntring en kald februardag:-)
Det står i Rom.8,28.
Et vers jeg ikke har bitt meg spesielt merke i. Har liksom bare stått der i all sin ufullkommlighet- vel og merke i mine øyne. Vet jo at ingenting i Bibelen er ufullkommet , men FULLKOMMENT.
Jeg er en av disse lesehestene, men er dog ikke flink til å ta opp bibelen. Er veldig glad for at det finnes forfattere som skriver romaner , hvor de fletter inn Guds ord , og gjerne med forklaring.
Karen Kingsbury er min all time favoritt i så måte . Hun har skrevet en serie om familien Baxster, og deres kamper og seiere. Og dette verset går stadig igjen. Det har blitt et av mine mantraer i det siste .
Ting virker ikke bare sammen til det gode. De virker sammen til det gode for dem som ikke kjemper MOT livets opp- og nedturer, men som levermed dem og lar Guds plan være større enn alle sine håp og forventninger tilsammen.
Når Guds plan er det viktigste i livet ditt, vil alle ting virke sammen til det gode .
"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke . Jeg vil gi dere fremtid og håp."
Ord til oppmuntring en kald februardag:-)
torsdag 12. februar 2009
Livet
I de siste dagene har jeg surfet innom forskjellige slags blogger for å lese og få en liten pekepin på hva folk blogger om. Og jeg må si jeg er imponert over hva folk tenker på og engasjerer seg i og rekker over i hverdagen.
Blir liksom litt motløs....her i gården er det liksom tomt!!!!
Neida , har mye som opptar meg , og som jeg funderer over , men mange tider er det kanskje litt personlig. Og er det en ting jeg har lært om meg selv de siste årene er at jeg igrunnen er en veldig privat person.
Mange som kjenner meg , blir temmelig overrasket når jeg sier det..."men du er jo så åpen og prater om alt..." Kanskje det , men mest i generelle vendinger. Er nok åpen , men aldri privat .
Så jeg tror nok jeg er en vanskelig person å leve sammen med. Ikke sånn at jeg er sur , gretten, og sint ....( kan jo være det også selvfølgelig, vi har vel alle våre dager)men mer sånn som går å tenker og lurer på ting ...gjerne worst chase scenario....helt for meg selv i det stille.
Og hvis folk sårer meg , så leter jeg alltid etter hva jeg har gjort galt. Tar på meg skylda for "smerter" påført meg av andre. Er slitsomt igrunnen.
Så det jeg egentlig bør gjøre er å skrive dagbok, evt blogge . Vet at det ofte hjelper å få satt ord på ting og gjerne se det skrevne resultat av tankene. Men vi krysser da en linje som går over i den private sfæren . Og den muren er SKYHØY!!
Huff dette ble visst et litt negativt lada innlegg.
Og egentlig er jeg ei glad og lystig jente/dame(har ikke helt funnet ut hvilken kategori jeg er i, men er jo passert 30 så jeg heller vel mot dame statusen er jeg redd;-)) i spedd litt melankoli.
Har mye å være takknemlig for også:
3 fantastiske barn
Håvard (I was made for loving you baby)-jeg tror bestemt at litt fjortis løøøøv er sunt for et 11år gml ekteskap.Selv om det ikke er de derre
kriblenede følelsene som neste synes på utsiden.
Vi har Hus og Tak over hodet- selv om opppussinga ikke blir ferdig på en to tre. Og at de store
prosjektene blir satt på vent i disse finanskrisetider.
Gode Venner
Familie i nærheten
Vaskemaskin og tørketrommel- hverdagen min hadde gått helt adundas uten. Kan tro jeg er evig
takknemlig for det geniet som oppfant det .
Funn av gml venner på Facebook - kan ligsågodt innrømme det først som sist..... er avhengig av
fjæsboga.
Håvard som fyrer for meg hver morgen før han går på jobb.
Håvard som varmer mine iskalde føtter hver kveld når vi har lagt oss.
"Nugattikyss og sølekakeklemmer"- les: snørr-og klissne-..... forøvrig også ei fantastisk bok
Gode bøker
Lista kan bli lang den. Men det får holde for nå=)
Blir liksom litt motløs....her i gården er det liksom tomt!!!!
Neida , har mye som opptar meg , og som jeg funderer over , men mange tider er det kanskje litt personlig. Og er det en ting jeg har lært om meg selv de siste årene er at jeg igrunnen er en veldig privat person.
Mange som kjenner meg , blir temmelig overrasket når jeg sier det..."men du er jo så åpen og prater om alt..." Kanskje det , men mest i generelle vendinger. Er nok åpen , men aldri privat .
Så jeg tror nok jeg er en vanskelig person å leve sammen med. Ikke sånn at jeg er sur , gretten, og sint ....( kan jo være det også selvfølgelig, vi har vel alle våre dager)men mer sånn som går å tenker og lurer på ting ...gjerne worst chase scenario....helt for meg selv i det stille.
Og hvis folk sårer meg , så leter jeg alltid etter hva jeg har gjort galt. Tar på meg skylda for "smerter" påført meg av andre. Er slitsomt igrunnen.
Så det jeg egentlig bør gjøre er å skrive dagbok, evt blogge . Vet at det ofte hjelper å få satt ord på ting og gjerne se det skrevne resultat av tankene. Men vi krysser da en linje som går over i den private sfæren . Og den muren er SKYHØY!!
Huff dette ble visst et litt negativt lada innlegg.
Og egentlig er jeg ei glad og lystig jente/dame(har ikke helt funnet ut hvilken kategori jeg er i, men er jo passert 30 så jeg heller vel mot dame statusen er jeg redd;-)) i spedd litt melankoli.
Har mye å være takknemlig for også:
3 fantastiske barn
Håvard (I was made for loving you baby)-jeg tror bestemt at litt fjortis løøøøv er sunt for et 11år gml ekteskap.Selv om det ikke er de derre
kriblenede følelsene som neste synes på utsiden.
Vi har Hus og Tak over hodet- selv om opppussinga ikke blir ferdig på en to tre. Og at de store
prosjektene blir satt på vent i disse finanskrisetider.
Gode Venner
Familie i nærheten
Vaskemaskin og tørketrommel- hverdagen min hadde gått helt adundas uten. Kan tro jeg er evig
takknemlig for det geniet som oppfant det .
Funn av gml venner på Facebook - kan ligsågodt innrømme det først som sist..... er avhengig av
fjæsboga.
Håvard som fyrer for meg hver morgen før han går på jobb.
Håvard som varmer mine iskalde føtter hver kveld når vi har lagt oss.
"Nugattikyss og sølekakeklemmer"- les: snørr-og klissne-..... forøvrig også ei fantastisk bok
Gode bøker
Lista kan bli lang den. Men det får holde for nå=)
lørdag 7. februar 2009
Vinter og snø.
Luer på når tid det skal slutte å snø?
Ikke det at jeg er lei eller hate snø. Jeg simpleten elsker det .
"Vinter og sne , en skiløper suser av sted ....." Men når det kommer så myyye, kjnner jeg at jeg blir litt engstelig for om den i det hele tatt kommer til å forsvinne før mai ?
Har opplevd som barn at der lå snø på 17 mai , og ser på video opptak fra 2006, at der lå snøhauger rundt forbi.Forresten en fryktelig kald 17 mai det året.
Men Snø er er helt fantastisk .....Way to go GOD!!!! Utrolig hvor fredfull og vakker landskapet ser ut når det er snøkledt. Også så stille det blir.(hvis ikke naboene er ute med snøfres og traktorer da ;P)-alle lyder pakkes inn i vatt synger vi i en julesang, og det er igrunnen en fin beskrivelse.
Nå håper jeg bare at jeg får brukt skiene litt i vinter. Søndagstur med familien på ski, minstejenta i pulk, pølser på bål, kakao, appelsin og kvikklunsj.... så idyllisk og harmonisk , slik ser det hvertfall ut i mitt indre når jeg tenker på det .
Virkligheten er nok en helt annen.
Bakglatteski, ei som hvertfall ikke skal sitte i pulken , en 4 åring som ramler konstant og blir sinna og kaster staver , ei på 9 som synes det går litt tregt og lurer på om vi kommer snart , en stk foreldre som prøver å få 4 åringen opp på "beina", ender med å dra / slepe han med seg, mens det hveses mellom tenne på en rolig å behersket måte (andre glade og harmoniske familier , med unger som ble født med ski på beina og sannsynligvis sliter ut et par i sesongen , på tur skal hvertfall ikke få med seg at vi ikke er etterkommere av Sondre Nordheim!!!)"bare opp den bakken der , rundt ei sving , så ska mi stoppe ....væææær så grei ..NÅ REISE DU DÆ OPP!!!"Den andre forelderen prøver å lokke med gull go grønne skoger, og litt smøring i lomma i form av jordbærfisk., samtidig som man prøver å få minstejenta til å sitte stille i pulken ved å finne på spilopper og litt vågale utforkjøringer som ender i knall og fall og det er ikke lett å reise seg når en er fastbunnet til en pulk.
Men illusjonene lenge leve , håper femdeles på en skitur i morra , men jeg må jobbe med overtale resten av gjengen, de vil heller ut å kjøre snøscooter.
"jammen mamma , vi kan jo ha bål og grille pølser fordi om vi er på scootertur , vi finner bare ein fin plass på heia også koser vi oss der !!
Er redd jeg blir nedstemt gitt, men det er jo Morsdag i morra , så da tenker jeg at det blir min gave til meg selv.....Mammadiktatur . JEG BESTEMMER!!! SKITUR
Ikke det at jeg er lei eller hate snø. Jeg simpleten elsker det .
"Vinter og sne , en skiløper suser av sted ....." Men når det kommer så myyye, kjnner jeg at jeg blir litt engstelig for om den i det hele tatt kommer til å forsvinne før mai ?
Har opplevd som barn at der lå snø på 17 mai , og ser på video opptak fra 2006, at der lå snøhauger rundt forbi.Forresten en fryktelig kald 17 mai det året.
Men Snø er er helt fantastisk .....Way to go GOD!!!! Utrolig hvor fredfull og vakker landskapet ser ut når det er snøkledt. Også så stille det blir.(hvis ikke naboene er ute med snøfres og traktorer da ;P)-alle lyder pakkes inn i vatt synger vi i en julesang, og det er igrunnen en fin beskrivelse.
Nå håper jeg bare at jeg får brukt skiene litt i vinter. Søndagstur med familien på ski, minstejenta i pulk, pølser på bål, kakao, appelsin og kvikklunsj.... så idyllisk og harmonisk , slik ser det hvertfall ut i mitt indre når jeg tenker på det .
Virkligheten er nok en helt annen.
Bakglatteski, ei som hvertfall ikke skal sitte i pulken , en 4 åring som ramler konstant og blir sinna og kaster staver , ei på 9 som synes det går litt tregt og lurer på om vi kommer snart , en stk foreldre som prøver å få 4 åringen opp på "beina", ender med å dra / slepe han med seg, mens det hveses mellom tenne på en rolig å behersket måte (andre glade og harmoniske familier , med unger som ble født med ski på beina og sannsynligvis sliter ut et par i sesongen , på tur skal hvertfall ikke få med seg at vi ikke er etterkommere av Sondre Nordheim!!!)"bare opp den bakken der , rundt ei sving , så ska mi stoppe ....væææær så grei ..NÅ REISE DU DÆ OPP!!!"Den andre forelderen prøver å lokke med gull go grønne skoger, og litt smøring i lomma i form av jordbærfisk., samtidig som man prøver å få minstejenta til å sitte stille i pulken ved å finne på spilopper og litt vågale utforkjøringer som ender i knall og fall og det er ikke lett å reise seg når en er fastbunnet til en pulk.
Men illusjonene lenge leve , håper femdeles på en skitur i morra , men jeg må jobbe med overtale resten av gjengen, de vil heller ut å kjøre snøscooter.
"jammen mamma , vi kan jo ha bål og grille pølser fordi om vi er på scootertur , vi finner bare ein fin plass på heia også koser vi oss der !!
Er redd jeg blir nedstemt gitt, men det er jo Morsdag i morra , så da tenker jeg at det blir min gave til meg selv.....Mammadiktatur . JEG BESTEMMER!!! SKITUR
onsdag 4. februar 2009
BARNEVAKT
bare ordet har en ærbødig klang over seg . Som hjemmeværende 3 barnsmor , kjenner jeg at ordet barnevakt bærer løfter om FRIHET.
Misforstå meg rett, jeg elsker livet som mamma , kone, tjenestejente, taxisjåfør, sjelesørger/psykolog, lege , rengjøringsassistent, barnehagetante, lærer, kokk,+++++
Men av og til er det godt å bare være meg , eller kutte ned på rollene.
Det er fantastisk og reise avgårde med mannen, på weekendtur, og kan bare være elskerinne.
Eller hyttetur med jentene, hvor det blir sladder og vin og antrekket er kosedress og ansiktet skal være fritt for sminke, og kan bare være meg .
Eller å ha ungene hjemme hos mamma noen timer på ettermiddagen, så jeg kan bare være "vaskedame".( Også kommer de tilbake til legge tid , mette, nydusja og i pysj. )
Nå teller jeg ned uker til jeg skal ha en etterlengtet helg i frihet , hvor jeg skal bare være elskerinne og bestevenn sammen med mannen på hotellferie til Oslo.
Også hyttetur med jentene 2 uker etterpå.
Jeg føler meg så velsignet og heldig som har mulighet til å unne meg disse"luksus"helgene, som jeg faktisk ser på som en livsnødvendighet. De gir gjødsel og næring til ekteskapet som skal vare i gode og onde dager. Og en ting er sikkert : Gresset er ikke grønner på den andre siden , det må bare gjødsles og vannes !!!
Og jeg tror at lykkelige og "forelska" foreldre , gir et godt utgangspunkt for glade og harmoniske barn! Og Ingen barn har vondt av at foreldrene prioriterer tid sammen uten barna, som feks reiser.
De fleste barn elsker å være hos besteforeldre , tanter , onkler +++ og bli bortskjemt mens foreldrene er borte, og som regel så vanker det alltid gaver når mor og far kommer hjem ...ihvertfall i det Øyulvstadske hjem;-)
Misforstå meg rett, jeg elsker livet som mamma , kone, tjenestejente, taxisjåfør, sjelesørger/psykolog, lege , rengjøringsassistent, barnehagetante, lærer, kokk,+++++
Men av og til er det godt å bare være meg , eller kutte ned på rollene.
Det er fantastisk og reise avgårde med mannen, på weekendtur, og kan bare være elskerinne.
Eller hyttetur med jentene, hvor det blir sladder og vin og antrekket er kosedress og ansiktet skal være fritt for sminke, og kan bare være meg .
Eller å ha ungene hjemme hos mamma noen timer på ettermiddagen, så jeg kan bare være "vaskedame".( Også kommer de tilbake til legge tid , mette, nydusja og i pysj. )
Nå teller jeg ned uker til jeg skal ha en etterlengtet helg i frihet , hvor jeg skal bare være elskerinne og bestevenn sammen med mannen på hotellferie til Oslo.
Også hyttetur med jentene 2 uker etterpå.
Jeg føler meg så velsignet og heldig som har mulighet til å unne meg disse"luksus"helgene, som jeg faktisk ser på som en livsnødvendighet. De gir gjødsel og næring til ekteskapet som skal vare i gode og onde dager. Og en ting er sikkert : Gresset er ikke grønner på den andre siden , det må bare gjødsles og vannes !!!
Og jeg tror at lykkelige og "forelska" foreldre , gir et godt utgangspunkt for glade og harmoniske barn! Og Ingen barn har vondt av at foreldrene prioriterer tid sammen uten barna, som feks reiser.
De fleste barn elsker å være hos besteforeldre , tanter , onkler +++ og bli bortskjemt mens foreldrene er borte, og som regel så vanker det alltid gaver når mor og far kommer hjem ...ihvertfall i det Øyulvstadske hjem;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
